Men tross dette, så var det ikke til å unngå at lukten av vår har seget inn gjennom neseborene mine de siste dagene! Denne deilige, delvis følelsen, delvis lukten som kjennetegner gjenoppvåkningen av natur og mennesker! Et øyeblikk her forleden følte jeg rent at jeg var 5 igjen og klar til å leke ute da jeg gikk ut for å handle... Så langt gikk jeg ikke(dessverre?), men litt senere, mens jeg satt inne og prøvde å studere med tette bihuler og tungt hode, bestemte jeg meg for å gå en tur i det fine været i stedet for å være stor og fornuftig og voksen.
Som tenkt så gjort, jeg fikk på meg ytterklærne og gikk ut. I nærheten av leiligheten ligger et lite vann, og jeg gikk i retning det. Det var herlig vær; temmelig god temperatur og sol og få skyer. Halvveis rundt vannet gikk jeg forbi en familie med små barn og et lite øyeblikk var jeg 2 år igjen, jeg kunne rent se meg selv og mine foreldre en gang langt tilbake i en svunnen tid, den gang pappa så ut som på bildet under. Kanskje ikke så rart, siden jeg tråkket mine barnesko i dette området nær Stadion en gang på 80-tallet...
Snart var runden rundt vannet over og jeg befant meg ved de nedlagte jernbaneskinnene nær Danmarksplass. Jeg kjente at oppdageren i meg var våknet, gikk innom butikken for å kjøpe vann og startet deretter på oppdagelsesferden mellom gatene i området. Opp og ned, på kryss og tvers gikk ferden, snart var jeg langt borte fra opprinnelsesstedet. Jeg hadde plutselig en bestemt følelse av deja vû, noe jeg tror må komme av at, som jeg senere oppdaget, området jeg var kommet til ligger svært nær der jeg og familien og flere venner av familien bodde på 80-tallet.
Videre gikk ferden, snart forbi Stadion og smågatene der, snart forbi en barneskole, hvor jeg stoppet for å få av meg genseren i varmen og for å nyte lyden av barn som leker, fuglenes sang og den duse lyden av vinden. Deretter gikk og gikk jeg inntil jeg fant ut at jeg hadde gått i nesten en time og begynte å komme langt unna leiligheten. Sakte tok jeg ad omveier en svak u-sving og trasket tilbake der jeg kom fra. Svakt lurte jeg på hvorfor jeg ikke gjør dette oftere, vel vitende om at jeg neppe kommer til å gjøre det så veldig mye oftere fremover heller...;) Men sikkert er det at slike vårdager som dette håper jeg kommer videre utover våren også!
